Året da Norge tok medierevansj

Vi er i ferd med å avslutte 2021. Et meget spesielt år, men også et godt medieår på flere måter. Blant annet fikk digitale norske medieselskaper vist muskler i konkurranse mot de multinasjonale gigantene.

Det er fremdeles langt opp til omsetningen til medie- og teknologikjempene Facebook og Google, med flere. Men vi har startet opphentingen. Vi sitter ikke lenger og ser på at de internasjonale gigantene stikker av med annonsekronene på vår egen hjemmebane.

Vi må ærlig innrømme at multinasjonale selskaper som Netflix, Facebook, Google med flere har forsynt seg rikelig med biter av den norske mediekaka de senere årene. Ja, faktisk er de oppe i mer enn 30 prosent av den totale reklamekaken her til lands. Det handler da om rundt 7,5 milliarder kroner.

Men tallene er ikke eksakte da det er vanskelig å få presentert nøyaktige tall på hva de egentlig omsetter for i Norge. GroupM i Norge hadde et estimat på at Facebook, Google og SnapChat til sammen omsatte for 7,15 milliarder i 2020. Det er grunn til å tro at de nå er på god vei mot 8 milliarder.

Det er ikke bare i reklamemarkedet at multinasjonale selskaper har tatt for seg. Også når det gjelder abonnementsinntekter innen media, har de vist alt annet enn beskjedenhet. Netflix, HBO, Disney med flere har ikke akkurat stått på sidelinjen de heller.

Det er flere årsaker til at norske og nordiske selskaper nå har skiftet fra det å jobbe i forsvar til å komme i angrepsposisjon.

Norske medieselskaper har investert og satset stort digitalt i de siste årene. En ting er innovasjon og teknologi. En annen viktig ting er satsingen på innhold – og da norsk innhold tilpasset nordmenn. Vi bør jo ikke bli slått på vår egen hjemmebane.

Undertegnede representerer Aller Media som er et av selskapene som slår godt fra seg for tiden. Men også konkurrenter som Schibsted, Amedia, Polaris, Egmont med flere – alle med sterk tilhørighet og sterke tradisjoner her til lands – viser offensivitet og sterke takter.

På den ene siden konkurrerer vi, på den andre siden har vi ambisjoner om å ta tilbake reklamekroner og andeler som har forsvunnet til det store utland.

Vi norske medieaktører har nå utviklet mange fordeler og merverdier.

Vi har kommet langt i forhold til innloggede systemer hvor nordmenn har vist tillit til oss ved å registrere persondata. Dette er data som gir oss konkurransekraft som reklamebærer da vi får langt større kunnskap om trafikken vår – og dermed kan målrette annonseringen i våre mediehus. For annonsøren gir det bedre og mer kostnadseffektiv annonsering. Vi treffer de som annonsøren vil treffe.

Men dataene er også viktig for den redaksjonelle utviklingen på norske nettsteder. Med mer informasjon om trafikken og de som trafikkerer på og mellom nettsteder, så kan vi utvikle og presentere innhold som er enda mer attraktivt. Kort sagt: skape bedre innhold. Det ser vi blir gjort – både hos oss i Aller Media og hos våre norske konkurrenter.

Sentralt i alt vi foretar oss er begrepene tillit og troverdighet. Skal forbrukerne gi oss sine data må vi opptre med troverdighet, slik at vi får tillit. Tillit er noe vi ikke kan kjøpe. Det er noe vi må gjøre oss fortjent til – enten det handler om at forbruker gir oss data eller at forbruker velger vårt innhold.

På området tillit og troverdighet står de norske medieselskapene sterkt. Vi har vært der i en årrekke. Vi kjenner folket. Vi vet hva de vil ha – og vi vet hva de liker og ikke liker.

Også for annonsøren er troverdighet særdeles viktig. Den skal være trygg på at budskapene deres kommer i et troverdig miljø. Merkevarer skal behandles med respekt. De fortjener å ligge i kvalitative miljøer.

Ikke bare ser vi at norske medier er på offensiven. Men jeg mener også at vi kan slå fast at redaktørstyrte medier er på offensiven. Det er ekstra viktig – med den plassen som redaksjonelle medier har for demokratiet vårt. Redaksjonelle medier stiller spørsmålstegn, forvalter og utvikler demokratiet vårt.

Men det å skape godt og viktig innhold koster penger. Det er derfor viktig at norske medier utvikler stadig bedre innhold, men også styrker eksisterende samt utvikler nye inntektsstrømmer. Vi i Aller Media har denne høstet jaktet på 80 nye medarbeidere, redaksjonelle og kommersielle, nettopp for å bli enda sterkere.

Vi setter også pris på at kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har kastet seg inn i kampen for å få mer kontroll på de multinasjonale medie- og teknologigigantene. Hun vil samle Norden til kamp mot nettopp disse. Hun er lei av at de knapt betaler skatt og at de fjerner innhold de ikke liker.

Forhåpentligvis vil 2021 bli husket som medieåret hvor vi som representerer norske medier fikk styrket selvtilliten og stoltheten – og startet med å ta tilbake andeler av det vi har tapt de senere årene.

Mens 2022 skal bli husket for året vi kom enda mer på offensiven – og tok ordentlig tak i inntektsstrømmene.

Noe positivt er på gang – og det tar vi med oss inn i 2022!